Hjelpsom som jeg er foreslo jeg straks "Økonomi i virtuelle verdener", for selv har jeg nemlig brukt årene han har vært borte til å fordype meg i enhver nerds favorittforskningsfelt (med mulig unntak av teoretisk astrofysikk) – Dataspillstudier! Mitt velmente svar ble dessverre ikke møtt med den forventede jubel, min venn bikker tvert imot litt på hodet og sender meg et heller bekymret blikk.

Samtalen som fulgte degenererte fra mine stadig mer desperate forsøk på å overbevise ham om temaets fortreffelighet til noe som lignet et forsøk på å rettferdiggjøre min (akademiske) eksistens. Utfallet ble heller nedslående, men i god gamer-ånd nekter jeg å gi opp, tar inn forrige save-game og presenterer med bakgrunn i det overstående:

Åpent brev til Bård K. Hovde.

Oppdagelsenes tid er ikke forbi. Riktignok er de syv hav erobret (og fylt med uhumskheter) siden sist og vi frykter ikke lenger en ukjent verden. Derimot vet vi at verden er full dritt. Vi velger å gi blaffen og heller se Ole Klemetsen bade i den på "Robinson VIP". Også himmelhvelvingen har vi erobret og godt er det, ellers hadde vi vel måttet se finsk TV-teater i stedet for Robinsongjengen. Likevel kan vi fremdeles oppdage nye verdener hvis vi bare bytter ut Santa Maria (ikke tacos), med en Dell eller en Suspektronics.

I dagens gudløse tidsalder lager vi riktignok verdenene selv (selvgjort er velgjort, må vite), men full oversikt over hva som skjer der og hvordan verdenene vil oppføre seg når utvandrerne kommer og slår seg ned vet ikke en gang de som har satt dem sammen.

Som vi har sett før er det en tendens til at nykommerne tar seg til rette, og blåser i reglene til de som opprinnelig eier landet, og insisterer på å lage sine egne samfunn, med sine egne regler. En belastning for de lokale ressursene er de også, for som så mange utvandrere insisterer mange på å sende penger hjem - en sikker måte å skape ubalanse i økonomien på!

I møtet mellom kulturer er det ofte vanskelig å prise varene sine riktig. Hva er det skipperen tilbyr her på båten? En vare eller en tjeneste – eller er det infrastruktur vi snakker om? Er skjørbuk inkludert i prisen?

Å verdsette de andres ting riktig er også en kunst. Hva er dette skinnet verd? 5 ørnefjær og et stekt pinnsvin, javel, men i ekte penger? Mens man selger glassperler til innbyggerne, er det lett å falle for fristelsen å smelte kunstverkene om til barrer for å frakte dem med seg hjem, men at vi da mister noe på veien er utvilsomt. Jammen bra varene egentlig ikke finnes!

I bunn og grunn er vi mennesker overalt, og vi oppfører oss som mennesker gjør, men tilpasser oss (og moralen!) stedet vi er på. Ofte er det først når man er et annet sted man virkelig forstår den verdenen man kommer fra, og hvordan ting henger sammen der.

I de nye verdenene er reglene laget av mennesker, men det er de jo strengt tatt de fleste steder, bare at her kan vi forandre dem ettersom det passer oss, hvis nå bare alle kunne bli enige selvsagt.
Sist vi pratet ante jeg bekymringer om at jeg kanskje var på vei "over kanten", men jeg kan berolige deg med at andre har vært der før og kommet tilbake i tilsynelatende god behold. En reise til verdens ende tar deg gjerne til en ny verden, eller av og til rundt kloden og tilbake dit du kom fra, om enn fra en annen vinkel. Som oftest var reisen verdt det, og man har lært noe på veien.

Å utforske en ny verden krever imidlertid et sammensatt mannskap: Noen som setter kursen, andre som sørger for vind i seilene, noen som prater med de innfødte. Så hvis du vil være med er det ennå plass til en økonom på skuten - bare husk å ta med nok glassperler!

Vennlig hilsen:
Stein

Videre lesning:

Star Wars Galaxies - Economy stats .
Wired.com - When Play Money Becomes Real.
Other Players conference - MMOGs: a 21st Century service?.
ssrn.com - Virtual Worlds: A First-Hand Account of Market and Society on the Cyberian Frontier.