Demon's Souls

Testlab » Spill » PlayStation 3 » FantasiAldersgrense: Fra 16 år
Demon's Souls
Bare én... Sjel... Til...!
Gjør deg klar for banning, blod, svette og tårer! Nå har Demon's Souls kommet til oss også. Endelig er det vår tur å frustrere oss over konstante dødsfall og juble over gigantiske triumfer!

Av Geir I. Kihle Hanssen · 01.07.2010 21:48
Oktober 2009 lanserte From Software spillet sitt. Det ble tatt godt imot og priset for at dette måtte jo bare bli årets spill. I alle fall fra de som var så heldige å bo i landområder der spillet ble tilgjengelig, for det ble det nemlig ikke sluppet på verdensbasis. Omsider fant utgiver Atlus Co. ut at å få sendt det ut til resten av verden er sikkert ingen dum idé. Det er endelig Europa sin tur til å partere demoner og samle sjeler!

Grafikk

Det er mye flott og stemningsfullt innhold i det visuelle i Demon’s Souls (DS). Brennende ruiner, tåkete sumper, mørke tuneller og tydelige spor etter harde kamper. Spillet har fem verdener du kan besøke, der hver enkelt verden har flere boss-oppdrag. Hvert av disse har et klart definert tema for utseende og er flotte å utforske på hver sin måte. Fra mektige borger i høylandet til dype grotter i ufruktbare fjellregioner vil du kjempe for å bevare menneskehetens plass i verden, så vel som å bevare din egen mentale helse der du sitter i stua. Kvalitetsmessig er grafikken fin, men ikke direkte imponerende. Spillet sliter litt med grov FPS (Frames Per Second (Bilder per sekund)) svikt når det skjedde mye i spillet fra tid til annen, eksempelvis ved store eksplosjoner eller når en enorm drage spruter ild over et område med mange knuselige elementer. Dette skjer heldigvis ikke så ofte og i det store og hele går spillet smidig og ryddig.

Utviklerne har også valgt å gjøre det så hver enkelt fiende har en døende animasjon når de faller til bakken, men etter dette blir de gitt en ragdoll-effekt (filledukkeeffekt). Det kan være artig å se hvordan demonkroppene blir sparket unna når du løper på dem, men oftere enn ikke oppstår en liten bug. Det er det nesten som om kroppsdelene på de døde demonene hekter seg midlertidig fast i spilleren din og de blir slengende etter deg på en veldig kunstig og spastisk måte. Det småmerkelige er at det ligger flere døde kropper i verdenene som allerede er døde når du ankommer, men disse har ikke noen ragdoll-effekt på seg. Det blir litt inkonsistent, og disse tingene samlet gjør at jeg stadig tenker stille inni meg at spillet hadde vært bedre foruten denne effekten.

Kort sagt om grafikken er altså innholdet meget detaljrikt med en grafikk som - i mangel av bedre ord – er ”helt grei pluss” (altså bedre enn helt grei, men ikke super heller).

Grensesnittet til menyen er også oversiktelig og grei, spesielt om man tar i betraktning alle detaljene ved både spillerattributter og item-attributtene som skal presenteres. Et lite problem jeg synes er småirriterende er at menyelementene må være ferdig lastet på skjermen før du kan flytte på markøren. Dette lager et hinder for rask utføring av kommandoer i menyen da du må vente litt for hver ting du trykker på. Dette medfører at det tar lenger tid enn jeg liker å for eksempel rydde opp i ”sekken” din.

Klikk for større bildeKlikk for større bildeKlikk for større bilde

Lyd

Lyden i spillet er klar og tydelig med fin støtte for surround. Lydene i bakgrunnen er stemningssettende og kan fra tid til annen få hårene i nakken din til å reise seg. Alt i alt har jeg ingenting videre å trekke på lydeffektene og de møter de fleste forventninger.

Musikken i spillet prøvde jeg å legge ekstra merke til ettersom det er mange japanske spill jeg liker musikken i. Sangen i introduksjonen er komponert på en måte for å få frem en kaotisk og apokalyptisk stemning, men feiler litt i det fordi det bare ikke er noe særlig å høre på. Resten av musikken i spillet er heller ikke imponerende, men er i alle fall diskret nok til å ikke være noe man nødvendigvis legger merke til med mindre man hører etter. Og tro meg; så lenge du beveger deg fremover vil du ikke ha tid eller oppmerksomhet til å følge med på noe annet enn det som skjer på skjermen!

Spillbarhet

Siden DS har vært ute i verden allerede en stund har mange kanskje allerede fått med seg at spillet er ryktet til å være vanskelig. La meg si det på denne måten. Ved å spille dette spillet vil du muligens oppdage følgende: Du har et større vokabular av banneord enn du trodde, håndkontrollen din er knuselig og at det er mulig å bli sint på sjelløse objekter.

Jeg visste på forhånd at spillet kom til å være vanskelig. Så mange personer kan ikke mene det samme av ren tilfeldighet. Jeg satte meg derfor ned med tålmodighet på boks og gjorde meg klar til å gjøre mitt beste, velvitende om at jeg kom sikkert til å dø et par ganger. Etter mitt første dødsfall så jeg til min forskrekkelse at du ikke blir gjenopplivet fullstendig. Du gjenoppstår i sjelform og dette bærer en stygg følge på helsen din. Den blir nemlig kuttet ned til 50% av dens potensielle mengde. Denne helsen vil ikke bli noe bedre før du enten bekjemper en boss, eller benytter deg av en sjelden gjenstand som gjenoppretter livet ditt, men disse tingene bør ikke brukes med mindre du absolutt må for de er virkelig sjeldne.

Etter noe som sikkert var nærmere 10-15 dødsfall senere kjørte jeg hellebarden (våpenkrysning mellom spyd og øks) i et siste velplantet støt i den første bossen; Phalanx. En stygg lyd som bekreftet treffet ble slynget ut og Phalanx seg sammen. Jeg kastet nevene i været og ropte ut et mandig brøl. Cæsar, Elvis og William Wallace kunne ta seg en bolle for jeg hadde nettopp beseiret en diger demon!

DS er vanskelig. Det er det ingen tvil om. Spillet forventer at du dør, og dø kommer du til å gjøre ofte. Noe som er irriterende nok i seg selv, men når du først dør så mister du alle sjelene du har samlet og ender opp på starten av verdenen igjen. Ikke nok med det, men alle demonene har også gjenoppstått så du må på ny kjempe deg igjennom hele verden frem til der du døde i første omgang. Heldigvis kan du finne igjen blodpytten som ligger igjen etter liket ditt og når du gjør dette henter du inn igjen alle sjelene du mistet. Disse kommer da i tillegg til sjelene du samlet etter å ha drept alle demonene på veien så du står igjen enda rikere enn du gjorde i første omgang. Med mindre du dør på nytt før du finner frem til blodpytten din, så klart. Da forsvinner nemlig den første pytten til fordel for den du nettopp lagde og dermed taper du alle sjelene du har fanget. Ikke finnes det noen ”sjelbank” heller. Slik sørger spillet for at du alltid må passe på å bruke sjelene du har til oppgraderinger ettersom du alltid står i fare for å miste de.

Vanskelig, men..
DS er et typisk RPG (Role Playing Game). Resultatet av så og si alt du gjør blir bestemt ut ifra tall og attributter som du lader opp ved å bruke sjeler du fanger på din vei. Det er derfor viktig å samle så mye sjeler som mulig, og passe godt på de når du først har fanget de. Noe som kan være en større utfordring enn du kanskje tror.

Spillets har en slags automatisk målsøking som låser innfallsvinkelen din til en bestemt demon. Dette er nyttig for å passe på at skjoldet ditt alltid peker i riktig retning, men det føles som et hinder at mens dette er skrudd på er også kameraet låst i retningen mot denne demonen. Derfor blir det brått veldig vanskelig å vite om det kommer en demon til angrep på ryggen din, noe som kan fort skje.

Det første spørsmålet jeg stilte meg selv var ”Hvordan kan et spill som kan være så vanskelig bli så godt mottatt?” Personlig føler jeg at jeg har funnet svaret. Faktum er at ja, det er irriterende å dø og måtte begynne på nytt. Ja, det er demotiverende å ha klart å kjempe seg vei til bossen bare for å dø. Men du vil allikevel gjøre ditt beste for å rydde vei. For selv om spillet er vanskelig vil det ganske fort bli klart for deg at grunnen til at du dør er ikke at demonene er urettferdig sterke og heller ikke at de har egenskaper du ikke kan matche. Hvis du dør er det fordi du har bæsja på leggen og gjort noe feil.

Taktikk er alfa og omega, og spillere som har blitt tilvent fra andre spill med å storme på og svinge vilt med sverd eller øks vil raskt ende opp som markmat. Hvert enkelt område vil presentere deg med nye demoner du ikke vet hvordan vil forsøke å angripe deg før du har testet dem. Mange av disse demonene vil ha overraskende angrepsmetoder og kan fort resultere i ditt ente dødsfall. Det er opp til deg å analysere motstanderen og finne ut av hvordan demonen angriper og slik tilpasse ditt angrep deretter. Når du har klart dette og du blir vant med demonenes bevegelser er spillet plutselig ikke så grusomt vanskelig lenger. Faktisk kan en stålsolid taktikk sørge for at du kommer deg igjennom et område uten videre problemer. Det er dog altså bare én måte å utvikle denne taktikken på; nemlig å analysere området, og dø flere ganger i prosessen.

Det er dette som gjør DS til et suverent spill. Følelsen av selvtilfredshet man får ved å ha mestret et område og dets imponerende boss etter grundig analysearbeid og heftig demonnedkjemping er intet mindre enn herlig, tross all frustrasjon.

Klikk for større bildeKlikk for større bildeKlikk for større bilde

Multiplayer

DS sin multiplayerfunksjon er på en måte i en egen kategori. Om du er i single player-modus er du fremdeles på en måte i et multiplayersamfunn. Mens du spiller vil du se hvite, gjennomsiktige figurer som løper rundt her og der. Disse hvite spøkelsene er faktisk andre spillere som sitter og spiller for seg selv i den samme verden som du er i. De vises dog ikke hele tiden og er kun midlertidig til stede, men om du ser dem lenger fremme i full kamp har du akkurat fått en liten advarsel om at det er sannsynligvis fiender der borte. Blodpyttene du etterlater deg kan også sees av andre spillere som er i samme verden som deg, på samme måte som at du kan se andres pytter. Hvis du aktiverer disse vil du få se et spøkelse som viser de siste sekundene eieren av blodpytten var i live og slik kanskje få enda en advarsel eller tips til hva som kan vente deg lenger fremme.

Ikke bare kan du se spøkelser, du kan også tilkalle hjelp fra andre. Dette har et par forutsetninger dog. For det første må du være i live. For det andre må personen du forsøker å hente inn må være ca rundt den samme område som du er. For det tredje må bossen på slutten av området du er på fremdeles være ubekjempet. Når disse egenskapene er oppfylt kan du og opp til to ekstra spillere samarbeide for å knuse demoner og den tilhørende bossen. Etter at bossen er nede returnerer de tilhentede sjelene til sin verden, men med kroppen sin gjenoppreist. Hvis de selv ikke allerede har bekjempet bossen på dette brettet hjelper det ikke at de akkurat hjalp deg. De må fremdeles gjøre det selv en gang.

Alle spillere kan også legge igjen tips basert på et forhåndsutvalg av beskjeder. Disse kommer frem i alles verden som glødende skrift skrevet i blod. Om du finner beskjeden nyttig kan du slenge ut en anbefaling på kommentaren, noe som vil gi forfatteren av kommentaren et lite tilskudd med helse mens han spiller. Av denne grunnen finner du ganske ofte en kommentar som sier ”I’m in trouble, please recommend”.

Men alt er ikke bare fryd og gammen. PVP (Player Versus Player) er også mulig i DS. Dette kan faktisk oppstå gjennom at en annen spiller invaderer ditt område eller omvendt. Dette kan kun gjøres mens invadøren er i sjelform og den invaderte er levende. Hvis invadøren klarer å drepe den invaderte vil han returnere til sin verden i live, mens den invaderte vil starte på nytt i sjelform. Du er sikret mot at andre spillere som er sterkere enn deg vil invadere din verden på denne måten, så det er ikke en veldig stor fare for mye irritasjon. Men om du får advarselen om at du er invadert bør du være parat og klar for kamp.

Det er faktisk en god del regler og restriksjoner for hvem som kan gjøre hva i multiplayer og jeg ville ikke blitt overrasket om jeg brått fant ut at jeg har misforstått noen av disse reglene, men hovedpoenget her er at det er spennende. Veldig spennende! Om jeg skulle nevnt noe jeg savnet litt, så hadde det vært utrolig stilig med mulighet for å hoppe inn i slag med flere spillere på hvert lag.

Konklusjon

Karakter

6
Grafikk  
Lyd  
Spillbarhet  
Multiplayer  
Lesernes karakter
6.0   3 stemmer
Oppsummert

Positivt:
+ Utfordrende
+ Spennende
+ Mye spill for pengene
+ Underholdende multiplayer
Negativt:
- Litt vanskelig
- Småirriterende rag-dolls
Informasjon

» Offisiell nettside
» Ingen demo
» Se video
» Aldersgrense: Fra 16 år
» Utvikler: From Software
» Distributør: Atlus Co.
Legg til Bokmerke

Demon’s Souls er omtrentlig like vanskelig å spille som det er å uttale navnet riktig på en ikke-klønete måte. Som med mye annet er spillet kanskje vanskeligst i starten. Som en motpol til det vanlige blir spillets vanskelighetsgrad på en måte fornyet for hver område du hopper inn i, mye demoner som krever nye taktikker. Spillet utfordrer deg på flere områder og gir en flott selvtilfredshet etter å ha lykkes. Multiplayerfunksjonene gjør spillet enda mer interessant, og det er alltid oppløftende å se flere blodflekker her og der som minner deg på at det er ikke bare du som studerer bakken på nært hold på jevnelig basis. Kommentarfunksjonen er flott og åpner for både vitsing og nyttige tips, selv om noen vittige rasshøl synes det fra tid til annen kan være morsomt å legge igjen misvisende tips.

Tålmodighet er viktig om man skal kunne like DS. Ikke alle liker utfordringer og underskrevne er en av dem som møter veggen og gir opp om et spill blir for vanskelig. Det skal derimot sies at DS klarer å være vanskelig uten å sette opp denne veggen som setter stopper for moroa. Det er mye av dette som gjør at spillet blir så bra som det er. Du kan se frem til mange timer med spilltid hvor utfordringen ikke stopper med det første. Spillet kan anbefales på det sterkeste!

Vis Online CV
Geir I. Kihle Hanssen
(estuans)

Grad: ITpro
Credits:
10500


Relaterte tester
PlayStation 3 » Fantasi
Eternal Sonata - En flott symfoni

Gi din kommentar
 
Velg terningkast: Topp eller bunnkarakterer som ikke begrunnes vil bli slettet.

Din begrunnelse/kommentar:

Alle useriøse og irrelevante kommentarer vil uten videre bli fjernet. Merk: Anonyme kan ikke angi http-adresser!

 
Kommentarer

Anonym · 01.07.2010 23:35
Vanvittig vanskelig spill, men det lønner deg med særdeles høy tilfredshet. Og som anmelder sier... Som regel dauer du fordi du driter på draget ved å gå for fort frem, feil taktikk eller våpen. Dette spillet krever at du lærer av dine feil. Aldri undervurdere fiendene. Selv den svakeste kan hakke deg sønder og sammen i løpet av 2 sekunder om du ikke følger med.
Et av de mest innovative RPG spillene som er laget!


Anonym · 02.07.2010 17:03
Kan være lite givende og demotiverende i den første delen av spillet, men når man etterhvert lærer å ta det med ro og greier å lære av sine feil, vil et fantastisk givende spill åpenbare seg. På slutten av min første playthrough av spillet (For etter fullføring av spillet, kan du velge å spille gjennom det flere ganger på større vanskelighetsgrad) var jeg så hekta at jeg i en lang periode avventet med å ta den siste demonen og heller saumfarte de forskjellige verdenene på jakt etter nye sjeler og hemmeligheter.

Multiplayerdelen ble for meg litt vel i overkant av hva jeg taklet. Husker den første gangen jeg ble invadert av et såkalt "Black Phantom". Pulsen min var skyhøy og jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg eller gjøre. Det ble litt i overkant spennende for min smak ;)

En Demons Souls wiki er å anbefale de som står litt fast. Ikke nødvendigvis for å fortelle deg hva du skal gjøre, men for valg av strategier, taktikk og slikt. Dette er i høyeste grad interessant for erfarne spillere også, da spillet tilbyr mange flere muligheter enn hva som umulig kan åpenbare seg etter å ha spilt gjennom spillet en gang.


Anonym · 12.07.2010 19:31
beste spillet til PS3 så langt uten tvil!